Arkiv for kategorien 'Humor'

Det hevdes at nordmenn er født med ski på beina. Jeg er et levende bevis på at det er feil. Mens andre fiser avgårde i rødmerkede løyper hele vinteren, vet hva de skal smøre med av ulike fargetyper fra Swix, har ørten par ulike ski stående i vedskjul og annet, og så videre. Jeg har ikke sånt. Jeg er grufull på ski, jeg er så nære en ski-katastrofe som en kan komme. Jeg er rett og slett en fatalitet. Ikke rart jeg oftest er helt alene der jeg går på ski. Noen ganger er jeg ganske sikker på at selv snøen viker unna fordi den vet at den vil få juling.

Les mer »

Jeg skjønner ikke helt greia med skikkelig fin mat, vin og bekledning som skal passe dertil. Jeg er ikke sky i fine selskap, men det er noe med staselig mat som gjør at noe av meningen med den blir borte. Mat er jo noe skal spises, konsumeres, forvandles fra en full tallerken til en velje og videre til noe mer eller mindre uappetittlig omgitt av kaldt vann og porselen på omkring tjuefire timer. Hvorfor skal da absolutt kokker, restauranter, brasserier og så videre absolutt ha det så himla fint? Alt ser jo like jævlig ut på den andre siden av prosessen, med mindre det har vært usannsynlig sterkt.

En norsk kokk vant Bocuse d’Or-konkurransen i Ã¥r. I Frankrike. Mot franskmenn. Med norsk mat. Norsk mat trodde jeg begrenset seg til lutefisk, kjøttkaker, lapskaus og grandiosa, men det viser seg at noen velger Ã¥ gjøre noe sÃ¥ utradisjonelt som Ã¥ bruke andre rÃ¥varer, for pÃ¥ menyen til den godeste Geir Skeie sto retter som “Bakt torskefilet med lettrøkte kamskjell, torskebuk, kuler av grønn ertepuré og brandad Norsk Kabarét med erter, reker og løk. Rødbetkube med Jerusalem-artisjokk og sorte trøfler
Potet og purreløk servert med vaktelegg Sitron-sabayonne med reker”, og “Grillet oksekotelettkam med foie gras. Bakt okseindrefilet med sorte trøfler Stekt oksehale med selleri. Bakt persillerot med spinat og glaserte oksekjaker. Salat av grønne bønner, hvitløk og artisjokk. Brunet løkpyramide Poteter, sorte trøfler og margben. Saus av rødvin og havtang”.

Les mer »

According to the statistics on this page, there are a lot of foreigners visiting. Well, not a lot, but a few. Some. Well ok, one! That’s not the point, not at all. I know how it is when you’re surfing around on the Internet and finally you come across that one search result you really, really needed for a school assignment, work or some other temporary reason, and it turns out that the page you’re redirected to is in a language you can’t understand. You can throw in as many search terms as you’d like, but there’s still only that one page helping. What do you do? You turn to some automatic translating service, which always return the translation as complete rubbish. Oh, yeah, sure, da Vinci did indeed invent the helicopter, the bicycle and the kind of paint that dries copy of copies. Doesn’t make much sense, does it? Everyone knows it was the Wright brothers who invented the helicopter anyway!

Les mer »

Ja, TV er en del som preger min hverdag, så vel som din hverdag og de fleste andre semi-urbaniserte nordmenns hverdag. Fjernsynet, eller kopekassa, svartboksen, minikinoen, filmavisen, helvetesmaskinen og familieoverhodet som den også kalles er blitt satans viktig for alle, og det er med god grunn jeg stiller meg spørsmålet; hvorfor i alle dager er det norske TV-tilbudet dårligere enn fellesuttalelsene til en mindretallsregjering i motgang?

Les mer »

Min TV har de senere uker vært forpestet av svette menn med barberte legger som gnikker, gnir og svetter seg oppover franske bakker på sykkel iført klær som er så trange at skøyteløpere ser ut til å fly rundt i campingtelt på isen. Det finnes verre ting enn som så. Pornofilmer med svært homogen skuespillerbesetning er en slik ting. Dog må jeg få skyte inn at sykkelsporten bare er blitt verre siden de begynte å vise det på TV, for nå skal kameraene absolutt bare filme glisende mannerumper, og damesykling ser man bare på innebane hvor kameraene hele tiden er stilt inn slik at man får se utøverne fra siden.

Les mer »

Jeg hater Posten. Jeg kan si det rett ut; jeg hater posten. Om det fantes alternativer til posten utenom pakkeleverandører og flybusser som tar med seg ting gjennom Norge, så ville jeg ikke nølt med å bruke dem om de så hadde bokettersyn og ansatte under fem år med kriminelt rulleblad. Posten er den typen bedrift hvis eneste mening er å gjøre folk sinte. Akkurat som Vinmonopolet og NSB har man her ikke noe valg. Enten retter man seg etter det monopolistene sier, eller så må man klare seg uten, og det er fryktelig upraktisk å leve uten tog og post. Så hva gjør man med Posten? Skal man la de gjøre som de vil? Skal man boikotte dem?

Les mer »

Jeg tar som regel toget omkring 8 – 10 ganger i uka. To ganger daglig hver virkedag. Alltid er det pensjonister eller gamlinger med. Pensjonister er personer som mottar pensjon og som er pensjonert fra arbeidslivet, mens gamlinger er de som fortsatt jobber til tross for at de er sÃ¥ langt oppi Ã¥ra at de valfarter med ambulanser til sykehusene hver vinter fordi de sliter med balansen som et resultat av nedsatt hørsel.

Toget er en yngleplass for gamlinger. Jeg kaller dem heretter bare gamlinger, rett og slett fordi jeg ikke ser noen grunn til å skille mellom de to når jeg kommer til hovedpoenget mitt. Gamlinger blir som dyr. De klenger seg til livet og gir ikke slipp uansett hva man gjør. Om de faller om vinteren knekker de alt de har, men de overlever likevel. Uansett om man skyter dem, så lever de videre. De som zombier. De er svake og knekker alt mulig, men de dauer ikke. Det er ikke det at jeg ønsker alle gamlinger døde, langt ifra, de aller fleste av dem er veldig hyggelige mennesker, men det finnes de som stikker seg ut. De er som en egen art. Dyreart. Og jeg hater dem.

Les mer »

Jeg har en forholdsvis heftig DVD-samling, som stadig øker både i størrelse og som irritasjonsmoment. Å ha en stor filmsamling er i og for seg bare vel og bra, det er alltid godt med litt ekstra underholdning på kveldene, eller ettermiddager i helger og når man har besøk av mennesker man helst ikke skulle hatt besøk av. Dog tenker ikke DVD-produsentene på oss som nå har godt over 350 titler stående i hyller rundt omkring, for DVD-coverne er tykke og tar betydelig mer plass enn hva de trenger. Jeg hadde fint klart meg med såkalte slimcaser, men de er plent umulig å få tak i og får man tak i dem, så viser det seg at den vesle plakaten som viser informasjon utenpå DVD-coveret ikke passer. Sånt blir det problemer av. Det største problemet med DVD-er er dog ikke størrelsen de tar i hyller, esker, bokser og stabler som stadig tårner seg opp på gulvet, men at produsentene stadig oftere skal putte reklame inn i dem.

Les mer »

« Forrige - Neste »