Charterturer – hvor kunden er den store taper

– “Unnskyld, De kan ikke bruke Deres medbragte iPod-høretelefoner for Ã¥ høre pÃ¥ filmen vi spiller under turen,” sa flyvertinnen hos Thomas Cook Airlines da jeg gjorde et forsøk pÃ¥ Ã¥penbar frekkhet. “De forstÃ¥r, Deres ene stikk passer ikke inn i vÃ¥rt dobbelsystem og kan kortslutte systemet slik at de som har betalt for sine høretelefoner ikke fÃ¥r brukt tjenesten overhodet.”

– “Du mener altsÃ¥ at jeg og de øvrige 205 passasjerene skal fraktes i adskillige kilometers høyde i tre timer i et fartøy hvor det tekniske anlegget kan svikte om jeg setter dette stikket inn for Ã¥ høre pÃ¥ radiokanalene?” spurte jeg og koblet øretelefonene ut med et rykk, vel vitende om at jeg nÃ¥ mÃ¥tte lytte til en lydbok med samme baritone lyd som motorduren resten av turen. Flyvertinnen smilte sarkastisk til svar og takket for at jeg samarbeidet.


Det er virkelig noe eget over charterturer; kjøper du ikke lodd ombord blir du uglesett og vinner du pÃ¥ et mottar du et nytt lodd som du selvsagt taper pÃ¥. “Sist uke vant en mann fra Sandefjord en helt ny bil, sÃ¥ nÃ¥ har vi helt nye premier!” og sÃ¥ videre. Noen har alltid nettopp vunnet bilen. Filmen de viser pÃ¥ turen er elendig og de reklamerer over høyttaleren fra cockpit om det nye supereksklusive ølmerket de har med ombord – San Miguel. Hva slapp noen oppfor Heineken?!
Servicen ombord er som regel akkurat så dårlig som man regner med. Har man ikke bestilt mat på turen får man knapt et spørsmål om hvorvidt man ønsker snacks eller liknende når de går gjennom midtgangen med sin lekre salgsvogn som er helt lik den som NSB brukte i togene sine på 80-tallet. Ingen vannmarinert kyllingfilet, neivel, så heller ingen peanøtter og San Miguel.

Joda, charterturer er som så mye annet selvvalgt. De blir hva man gjør dem til, bare en smule dyrere og betydelig mer harry. Først nylig har de begynt å servere annen whisky enn Johnny Walker og først nå har de et alternativ til øltørste som venter på forfriskninger etter fyren på seteraden foran bestilte den siste 25 cl-boksen med Carlsberg.

Landingsreglene er morsomme pÃ¥ charterturer. Alle skal først vente til alle de som har bestilt tax-free-varer fÃ¥r sine gjennomsiktige poser med sigaretter, parfyme og M&M, “Jøss, hva skal Albert med en Hello Kitty-tangatruse?” før flyvertinnen sier at de som sitter pÃ¥ radene 1 til 10 fÃ¥r forlate flyet, hvorpÃ¥ de som sitter pÃ¥ rad 11 bestemmer seg for at de egentlig nesten sitter pÃ¥ rad 10 og stormer fremover langs midtgangen for Ã¥ komme først ut i charternatten.

Når man så endelig kommer seg ut møter man igjen alle ved bagasjebåndet. Som regel er det like morsomt å se på folk som venter på bagasjen sin ved et samlebånd som det er å se en Mr. Bean-episode som står på pause. Når bagasjen så endelig kommer viser det seg at de første ti tilørere de som strandet ved toalettene fordi de drakk for mye på flyet, eller de som sover av samme årsak.

Omsider, når alle har fått bagasjen sin og kun koffertene til de som egentlig skulle til Vladivostok er hentet venter man kun på at bussen som skal kjøre en til hotellet kommer. Der kan man meget gjerne bruke sine egne høretelefoner inntil bussjåføren begynner å spille lokal musikk han er veldig lei av, men er blitt instruert til å spille likevel. Man får også lov til å drikke sitt eget medbragte vann, noe man ikke fikk tillatelse til på flyet fordi det kunne redusere kvaliteten av flyvertinnens servering av kaffe og te.

Ja, det er virkelig noe eget over charterturer, deres eneste mening er å gjøre kundene til taper i større grad enn noen annen industri, deriblant ved å forby reisende å bruke de høretelefonene de kjøpte for en tusenlapp på flyplassen før avreise. De høretelefonene er nemlig ikke i nærheten av å være like gode som de en får kjøpe på flyet til kun 35 kroner.

RSS Kommentarer

Legg inn en kommentar