Ting jeg hater: Klovnemalerier

Du har sikkert sett det allerede, utallige ganger, over alt hvor det selges kunst eller åpnes champagneflasker: Malerier av klovner. Hva er det som gjorde at folk plutselig bestemte seg for å male klovner? De er stygge, de er dumme og gjør seg dårlig på veggen, og maleriene deres er ikke stort bedre de heller.

På min arbeidsplass ble det i dag hengt opp en ny kunstutstilling. Fra nå av vil jeg kalle det en utstilling, da jeg ikke føler at malte klovner har allverden med kunst å gjøre. Det henger tjue malerier kun med klovner og fargesprakende blomster på veggene.


Hvorfor skal alle male klovner? Og hvem fant på at det var den yrkesgruppen som skulle diskrimeres slik? Hvorfor maler ikke Marianne Aulie noe helt annet? Hvorfor ikke tannleger, lærere eller enda bedre; telefonselgere? Hvorfor de forbanna klovnene hele tiden?!

Det verste er jo det at det er ikke bare Aulie som maler dem. De fleste andre amatørmalere som ikke vil lage dÃ¥rlige barnemalerier maler klovner. Er det bare fordi det er enkelt? En kunstner gÃ¥r ikke etter det som er enkelt – da kan man like gjerne finne pÃ¥ noe annet Ã¥ drive med. Kunsten handler om veien til det som skapes, og historien det som skapes forteller, ikke det som skapes i og for seg.

Jeg kan ikke lese noen dypere historie i disse klovnemaleriene. Det dypeste jeg kommer er at det hele består canvas, akryl- eller oljemaling og tørket champagne (i Marianne Aulies forsøk), men det er vel omtrent så dypt det strekker seg. En millimeter, kanskje. Selv deltakerne i Paradise Hotel er dypere enn det med sine tre hudlag.

En skulle tro at dersom man har malt i såpass lang tid, så er man forbi klovner. Det må gå grenser for hvor lenge en kan utforske klovner som motiv. En kan male stilleben, en kan male barnemalerier (som også et økende antall danske amatørmalere gjør, med mindre respektabel suksess) og rosemale. Jeg ser alle de tre kategoriene som mer berikende for kunsten enn klovnemalerier. Ikke på grunn av motivene, men på grunn av malerne. Spesielt rosemaling, som det faktisk står respekt av.

Ikke er jeg redd for klovner, ikke er jeg redd for malere, men jeg frykter for malerkunstens fremtid. Det tror jeg klovner gjør også.

RSS Kommentarer

Legg inn en kommentar