Vi Bygger Lego Med Hjelm

Norge er et av de få landene i verden som har ekstreme restriksjoner på alt. Det er vel bare Singapore som er verre med sine lover mot spytting, tyggegummi og totalforbud på tobakk. Vi har høye priser på alkohol så vi ikke skal drikke for mye av det, vi har høye priser på mat så vi ikke skal spise oss tjukke, vi har Europas laveste fartsgrenser så vi ikke skal kjøre oss ihjel, vi har høye skattesatser fordi Staten vet bedre enn oss hvordan pengene våre skal brukes og nå forbys også nyttårsraketter. Batterier og slikt får vi utrolig nok fortsette med, for det er tryggere. Til gjengjeld kan et batteri inneholde opptil flere hekto krutt, mens de vanlige rakettene ikke er på langt nær så kraftige. Likevel er det de som skal forbys.


Ã… bo i Norge er som Ã¥ bygge Lego med hjelm. Vi beskyttes mot alt – selv det som ikke er farlig, men som kanskje kan virke farlig. Staten har bestemt seg for at alt er skummelt og kan skade oss og vil beskytte oss deretter. Norge er verdens største barnehage. Det mest utrolige med denne stÃ¥a er at nordmenn, som det reserverte folkeslaget vi er, ikke er villig til Ã¥ ta opp noen kamp. Vi sitter passive og ser pÃ¥ at ting gÃ¥r imot oss og bestemmes pÃ¥ tross av vÃ¥re ønsker hele tiden. Vi lar det skje og gÃ¥r ikke aktivt ut for Ã¥ stoppe en utvikling vi ikke liker. Vi regner med at det ordner seg likevel. Man skal ikke lenger enn til Danmark for Ã¥ se at folk der protesterer nok slikt som fyrverkeriforbud forbys. Svenskene er ogsÃ¥ flinke. Vi pÃ¥ berget er dog sÃ¥ tolerante og dumsnille at vi godtar alt som kastes mot oss av dritt. Ikke bare godtar vi det, vi tar det imot, vi svelger det og sier at det er godt.

Snart mÃ¥ nordmenn ogsÃ¥ lære seg Ã¥ ta opp slike kamper mot autoritetene. Jeg kaller overhodet ikke pÃ¥ anarki, tvert imot, de fleste lovene vi har fungerer utmerket, og jeg har ingenting imot et lovlydig samfunn, men noen ganger gÃ¥r det for langt. Slik som med dette fyrverkeriforbudet. Snart fÃ¥r vi vel ikke lov til Ã¥ gjøre annet pÃ¥ nyttÃ¥rsaften enn Ã¥ sitte i halvveis mørklagte rom og høre pÃ¥ Bjørn EidsvÃ¥g. For mye lys er jo farlig for øynene, og Ã¥ spille kort kommer ikke pÃ¥ tale – vi kunne jo kutte oss opp pÃ¥ fingertuppene. Makan!

RSS Kommentarer

Legg inn en kommentar