Til Fots

En gård står igjen, så ensom og forlatt,
uten en sjel til å bo i dens varme.
Midt i et land, så mørkt og forhatt,
hvor samhold svekker og påfører harme.

De raser gjennom bygder og byer,
ingen er trygge, i hytte eller gods.
Himmelen dekkes av sorte skyer,
når de kommer, de kommer til fots.

En gylden stige senkes ned
mens vinduers lys fordufter.
Alt for mange sjeler går med
når Han sine lakeier lufter.

De raser gjennom bygder og byer,
ingen er trygge, i hytte eller gods.
Himmelen dekkes av sorte skyer.
Han kommer, Han kommer til fots.

RSS Kommentarer

Legg inn en kommentar