the

Tor Håkon ble født på Rikshospitalet omkring 19:04 en januardag i 1986, av sin egen mor. Det første han fant på å gjøre, etter å gråte så lungene åpnet seg, få navlestrengen kuttet av og knytt og bli vasket, var å tisse sin far i lomma. En hobby han i senere tid stort sett har lagt fra seg.

Hele livet har han bodd i en by som startet som en gul togstasjon og fortsatte å bli noe som fra oven ser mest ut som en haug malplasserte mursteiner med små oppsprukne asfaltveier mellom. Det første han fant på å klage på i sin egen hjemby var veinavnene som alle endte på -vegen og ikke det mer østlandske -veien. Senere fant han ut at også store deler av kommunens hjemmesider var skrevet på nynorsk og konkluderte med det at han kunne komme til å bo i den eneste nynorske byen på Østlandet.

Fritiden til Tor Håkon har gått med på mye opp gjennom årene. Han har lekt med biler i sandkasser, gjemt sine egne briller i gigantiske postkassestativer i en nabobygd, akt i hoppbakker både med og uten akebrett. Derfra gikk turen via hockeykort, kindereggfigurer og utforskning til fotball, film og musikk som preger vår vesle forfatters hverdag idag. Antakelig vil denne utviklingen ende i at han bruker all fritiden sin på å sove og gjøre andre ting man trenger for å overleve.

Tor Håkon har fått toppkarakterer i utallige fag på skolen, til tross for å ha gitt beng i alt som har foregått rundt ham under utdanningsperioden. Spesielt fornøyd var han med å få sekseren på et engelskprosjekt om søvn. Aller morsomst var det da han foretok en praktisk demonstrasjon under fremføringen av dette prosjektet.

Ellers er det ikke stort Ã¥ si om Tor HÃ¥kon. Han er en helt alminnelig, dritkjedelig fyr som ikke er verdt Ã¥ heve verken øyelokk eller øyenbryn for nÃ¥r man møter ham pÃ¥ gata. Og for Ã¥ være ærlig er det nettopp det de aller fleste gjør – gÃ¥r rett forbi uten Ã¥ ense hans nærvær. Det trives han visstnok svært godt med.

RSS Kommentarer

Legg inn en kommentar